Jeg vokste opp i et hjemsøkt hus.
Jeg var heldig, eller kanskje uheldig med å se ugjendrivelige bevis på åndelig aktivitet.
De tidligere eierne av boligen, hadde et lite barn på 2 år som døde i huset.
Jeg renset små håndavtrykk fra speilet mitt ukentlig.
Jeg var den yngste og hendene mine var mye større enn avtrykkene.
Det var heller ikke et engangsfenomen.
Kanskje en nabos smårolling gikk i søvne om natten, snek seg inn i huset vårt, dro en trappekrakk inn på rommet mitt, tok på speilet mitt, satte bøylen tilbake og låste seg på vei ut.
Det var mye mer enn det som skjedde, men det kunne ikke forklares med vind, eller hussetninger, triks for øyet, karbonmonoksid osv.
