Det var en mørk kveld at jeg var på vei hjem.
Veien jeg valgte var ganske øde og gikk mellom noen tunge grantrær.
Det var storm og regnet pisket mot bilvinduene.
Plutselig fikk jeg øye på en person som sto midt i veien og sperret den.
Jeg stoppet derfor bilen og gikk ut, vinden var så kraftig at den nesten blåste meg nesten overende.
Da jeg fikk sett meg rundt, kunne jeg konstatere at det ikke var et menneske å se noen plass.
Det var opplagt at vedkommende ikke kunne ha kommet seg vekk på den korte tiden. Ganske forvirret la jeg merke til at broen jeg skulle kjøre over hadde rast sammen, noe jeg nok ikke ville lagt merke til om ikke den mystiske ukjente hadde vist seg og fått meg til å stoppe.
Jeg satte meg inn i bilen igjen, snudde og tok en annen vei.
