Da mine barn var små bodde vi i et nabolag som var bygget på en plass, der tyskerne under andre verdenskrig hadde hatt fangeleir.
En natt da jeg hadde lagt meg hørte jeg et barn som gråt.
Da jeg sto opp for å gå å sjekke til barna mine opphørte gråten, og både de to minste og den eldste sov trygt og godt.
Så jeg gikk å la meg igjen, og det samme skjedde igjen, og barnegråten opphørte da jeg sto opp for å se til barna som fremdeles sov.
Da jeg hadde lagt meg igjen, hørte jeg for tredje gang et barn som gråt, denne gangen fulgte jeg lyden inn på badet, der det opphørte.
Jeg gikk så i stuen og satt meg i tilfelle jeg hørte barnegråten en gang til, men det var og ble stille.
