Hessdalsfenomenet
Det har gått over en mannsalder siden folket på Aspåsgårdene gikk ut og fortalte at de så merkelige lys i fjellsida vestafor dalen, og som de ville ha en forklaring på.
I dag kjenner vi dette som «Hessdalsfenomenet» og er fortsatt like uoppklart.
De fleste som var involvert i dette på denne tida ble latterliggjort og uthengt blant annet i pressen.
Men fenomenet fortsatte og vise seg for bygdefolket og andre interesserte.
De første kjente observasjonene ble gjort i 1981.
Dette året sto noen modige hessdalinger frem og fortalte utrolige historier om uforklarlige lys og gjenstander sett på himmelen i Hessdalen.
Det eksisterer rapporter før denne tid, men masseobservasjonene av fenomenet begynte da.
Observasjonene kunne forekomme opptil flere ganger om dagen og gjerne også i dagslys.
De ble beskrevet som sterke lys eller fysiske objekter som beveget seg både nede i dalen og oppe ved fjelltoppene.
Noen ganger ble de observert veldig nært hus eller mennesker og lysstyrken ble beskrevet å være så sterk at bakken under ble helt opplyst i mørket.
Lysene kunne gå sakte og vare i flere timer, sees som korte lysglimt eller som flere lyspunkter som sluktes og tentes, samlet seg og delte seg igjen.
I starten var det mest hessdalinger som samlet seg på utkikkspunktet Aspåskjølen for å betrakte fenomenet på nært hold.
Etter hvert som ryktet spredte seg, kom det imidlertid folk fra Ålen, Røros, og etter hvert fra Trondheim og hele landet.
Det kunne være flere titalls biler samlet hver eneste kveld på Aspåskjølen for å se etter UFO vinteren 1982 og 1983.
På det mest intense ble det rapportert 20-30 observasjoner i uka.
Da modige hessdalinger etter hvert også rapporterte om observasjoner på dagtid og beskrev farkoster i retning klassiske UFO-observasjoner, møtte de motbør.
De ble voldsomt latterliggjort og ble beskyldt for alt fra omfattende hjemmebrentsdrikking, til synshallusinasjoner, blant annet som følge av innavl.
Denne latterliggjøringen av pressen, sambygdinger og i resten av landet førte til at de fleste valgte å tie om det de så.
Bygdafolket i Hessdalen hadde noen vanskelige år der de ble fremstilt som en gjeng med bygdetullinger.
Fenomenet ble forsøkt forklart med at det var toglys fra Rørosbanen, flytrafikk, kulelyn, satelitter, stjerner, planeter, biler, luftballonger, lommelykter eller luftspeilinger.
Det ble i denne perioden opprettet en underskriftskampanje blant innbyggerne med krav om at myndighetene måtte igangsette undersøkelser,
og listen med underskrifter ble levert lensmannen i Holtålen.
Svaret de fikk var at lensmannen ikke kunne gjøre noe, fordi «UFO-ene» ikke hadde foretatt seg noe kriminelt.
Forsvaret ble også forsøkt kontaktet, uten hell.
Blant innbyggerne i bygda ble det i perioden diskutert en mulighet for eventuelt å skyte ned et objekt på privat initiativ!
Det forteller litt om alvoret og desperasjonen.
De første årene vekket fenomenet lite vitenskapelig interesse i det akademiske miljøet, først og fremst fordi det ble avskrevet som useriøst når betegnelsen UFO ble brukt av media.
I 1983 kom det imidlertid forskere inn i bildet og folk begynte å ta det hele mer seriøst.
Dette året startet Erling P. Strand det som ble kalt «Project Hessdalen» i samarbeid med andre forskere og ulike UFO-grupper i Norge og Sverige.
Med delvis støtte og lånt utstyr fra forsvaret og flere universiteter var det vinteren 1984 klart for den første feltaksjonen i Hessdalen.
De rigget seg opp på forskjellige utsiktspunkt over Hessdalen med radar, elektromagnetisk måleutstyr og lavfrekvente radiomottakere og hadde hele 53 observasjoner som de ikke fant vitenskapelige forklaringer på i løpet av denne feltaksjonen.
Det ble i etterkant av aksjonen skrevet og utgitt en rapport som blant annet viser at radaren målte hastigheten på lysfenomenet på opp til 30 000 km/t, radarekko uten at man kunne se fenomenet, samt utslag på både magnetometer og elektro-magnetisk støy i et stort frekvensområde.
I tillegg ble det fotografert et kontinuerlig optisk spekter som kunne tyde på varmestråling.
Man lyktes ikke i å finne ut av hva fenomenet var og er, men man kunne én gang for alle avlive alle stjerne/planetteorier, fly/satellitt- og helikopterteorier, – samt bløff og hallusinasjoner.
Tilsvarende feltaksjon ble gjennomført vinteren året etter, men da hadde aktiviteten gått ned og det var få observasjoner.
Etter 1985 ble det færre rapporter.
Det er noe uklart hvor mye som skyldes nedgang i observasjoner, og hvor mye som skyldtes at man vegret seg for å innrapportere på grunn av latterliggjøring.
I Tore Strømøys radiodokumentar for NRK i 1990, blir det f.eks. uttalt at man kollektivt bestemte seg for “å tie stille” grunnet all latterliggjøringen.
Hessdaling Ruth Mary Moe beskriver hvordan bare det å dra på samvirkelaget i Ålen på handling var vanskelig:
– “På nabogården var navnet ‘Aspås’, mens ‘Moe” var etternavnet vårt. Vi fikk høre at ‘dette var nye eventyr fra Aspås og Moe’”.
Idag har Hessdalen en egen Ufo camp.
Her kommer folk fra alle verdenshjørner i håp om å få et glimt av det såkalte Hessdalsfenomenet.
De tilbyr overnatting året rundt, der du kan leie lavvoer med glasstak.
Forholdene er ganske primitive, men lavvoene har vedovn slik at man ikke fryser på vinterstid.
Du har også tilgang til vann og toalett på plassen.
I og med at det er ganske primitivt kan det være lurt å tenke på hva du tar med deg.
Til tross for primitive forhold, er dette for mange en opplevelse for livet.
På klare kalde høst og vinternetter, kan du ligge i sengen og se på nordlyset som danser over himmelen, på utallige stjerner… og kanskje en Ufo?
Tekst: Linn Pedersen – Spooky Adventures
