«Satan er symbolet på din personlige frelser, som ivaretar de verdslige,
kroppslige og de aller viktigste ting i ditt liv.»
(Kobbhaug,1991:23)
For å forstå hva satanismen egentlig er for noe, må man forstå hvem Satan er.
Nå skal det sies at det er to typer satanister, renessanse satanistene og den moderne satanismen.
Skildringen mellom disse to gruppene vil bli utdypet i denne artikkelen.
Satan har alltid vært feiltolket og kjent som demonen med horn, hale, høygaffel.
Dette er faktisk en meget farlig feiltolkning hvis vi skal se på hva bibelen sier om satan.
I Esekiel 28,12-19 har et annet bilde av Satan.
«Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!
Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell.
Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt.»
Han var faktisk en salvet kjerub.
Han satt i himmelen, et vesen av høyeste rang og i opphøyet stilling.
Skapt av Gud, fullkommen i sin skjønnhet.
Satans fall begynte da han vendte blikket bort fra sin Skaper og begynte å beundre skaperverket; seg selv.
Problemet begynte med dette «jeg vil».
Satan vendte seg fra å høre Guds stemme og begynte å søke sin egen vilje.
Han ble stolt og opphøyet seg selv, og herskesyke fødtes i ham.
Å sette en annen vilje over Guds vilje er det samme som å si at Guds vilje ikke er fullkommen.
Han ønsket å sette seg selv i Guds sted.
Han hvisket løgner inntil han fikk en tredjedel av himmelens hærskarer på sin side.
Satan som betyr «motstander» er en engel, demon eller en undergud i mange religioner. Satan spiller flere roller i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og i Det nye testamente.
I den hebraiske bibelen kan man lese at Satan tviler på menneskers ulastelighet mot Gud, og utsetter dem derfor for prøver.
I Det nye testamente er Satan portrettert som en ond, opprørsk demon som er Guds og menneskehetens fiende.
Bibelen beskriver Satan som en åndeskapning.
Siden han kalles «herskeren over de onde ånder» så er det tydeligvis mange andre onde entiteter som følger ham.
Bibelen gir ikke inntrykk av at Satan ble skapt som en ond person, da Femte Mosebok 32:4 sier om Skaperen: «Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.»
Satan ble sannsynligvis skapt som en god åndeskapning med en fri vilje, men at han senere utviklet et sterkt ønske om å bli tilbedt, i stedet for Gud.
Jakobs brev 1:13-15 sier: «Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.»
For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst.
Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.»
Siden Satan betyr «motstander» og Djevelen betyr «baktaleren», så er det sannsynlig at dette ikke er Satans opprinnelige navn, men at det er noe han har fått i ettertid.
Bibelen sier ikke noe om Satans opprinnelige navn.
I Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) oppfattes Satan som en ond åndeskapning, enn det ondes personifikasjon.
Han beskrives som en engel som jobber med å finne feil hos menneskene, og som har som hovedmål å motarbeide Gud og hans representanter på jorden.
Renessanse Satanister:
Renessansesatanistene, de «ekte» satanistene, tror på Gud og Satan.
De mener at Satan eksisterer som en Gud eller naturkraft i universet.
De vender opp ned på begrepene om rett og galt.
Hvis Gud representerer liv, så representerer Satan død.
Dette er den gruppen satanister som dyrker Satan som en person og gud, og tror på han som en person og gud.
Det er denne gruppen som utfører ritualer, maner fram energier og ofrer levende dyr, i noen tilfeller mennesker under ritualene.
Det stemmer, til og med i dagens moderne samfunn er det funnet levninger etter mennesker på plasser hvor sataniske ritualer har funnet sted.
Satanistene tror at jo større offer de ofrer til Satan eller den demonen de tilber, jo mer fornøyd blir den de tilber, og de vil få mer makt og evner.
Jeg liker å tro at dette er noe som hører sjeldenhetene til.
Grunnen til at det ofres levende dyr/- mennesker under disse seremoniene/- ritualene handler ene og alene om blodet.
Makten ligger i blodet, og alt handler om blodet.
Gud spilte sitt blod for våre synder, og makten til Satan var Jesus blod.
Satan ble besatt av lysten på å bli tilbedt, og ønsket å bli tilbedt på samme måte som Gud.
Satan hater Jesus navn, og dette er nok det navnet han frykter mest.
Satan hater Gud og alt det han står for, men samtidig etterligner han Gud i alt.
Gud består av den hellige treenighet.
Satan gjør alt han kan for å håne den hellige treenighet.
Det er derfor du hører 3 dunk, ser 3 skygger, 3 klor på kroppen, rom nr 3, dør nr 3, kl 3 på dag/- natt osv.
For å forstå hvor farlige denne typen seremonier egentlig er, kan vi ta et lite referat fra et intervju med en tidligere satanistisk prest, som forlot det satanistiske miljøet og ble kristen.
Under intervjuet fikk han det spørsmålet hvordan disse kreftene påvirket de andre deltagerne i seremonien, og om han hadde opplevd at deltagerne noen gang hadde blitt påvirket og skadet.
Han kunne da fortelle at han hadde opplevd at en av deltagerne i gruppen hans hadde knivstukket seg selv i magen gjentatte ganger, i løpet av seremonien.
Det blir et selvbedrag å tro at man som satanistisk deltager under denne formen for seremonier tror at man er usårbar og trygg, iom at man er den som tilber.
Det er så feil, demoner er falske og bryr seg ikke om deg i det hele tatt.
I deres øyne er du kun et verktøy, du betyr ikke noe og det eneste de er ute etter, er å gjøre mest mulig skade på mennesker og i vår verden.
Nå vet jeg ikke om slike grupper som dette eksisterer i Norge.
I Norge har jeg fått det inntrykket av at vi snakker mer om grupper av den moderne satanismen, som jeg kommer tilbake til litt senere i artikkelen.
Men i USA er denne typen tilbedelse meget utbredt, og det er flere dokumenterte seremoni plasser, som personer unngår etter mørkets frembrudd, da det faktisk er farlig å bevege seg i disse områdene.
Akkurat på bakgrunn av det er et kjent faktum at det blir foretatt menneskelige ofringer under ritualer.
Moderne Satanisme:
For moderne satanister kan Satan være så mangt.
For noen er han en person, men for de fleste er han et prinsipp.
De opplever satanismen som et moderne livssyn med vekt på å utvikle den menneskelige vilje.
Den offisielle satanismen er inspirert av Anton Szandor La Vey.
I deres tenkning er Satan og Gud ingen realitet.
Satan er et symbol på det indre mennesket som satanistene mener kristendommen med sin dominans i vår kultur har fortrengt og gjort uutviklet.
Anton LaVey, er den mest innflytelsesrike satanisten i vår tid.
På 1960-tallet grunnla han Satankirken og ga ut «Satans bibel».
I bibelen hevder han at Satan i og for seg ikke finnes, men at satanskikkelsen likevel kan tas i
bruk som et symbol for de mørke kreftene i menneskesinnet.
Disse kreftene er mørke fordi de i vår kristne kultur er undertrykte.
Målet med satanismen er å frigjøre dem.
LaVeys mest kjente definisjon på Satan er i ni ledd, og lyder som følger.
Satan representerer:
1. Nytelse i stedet for avholdenhet.
2. Vitalitet i stedet for åndelige drømmer.
3. Fordomsfri kunnskap i stedet for hyklersk selvbedrag.
4. Godhet mot dem som fortjener det i stedet for å sløse kjærlighet til utakknemlige.
5. Hevn i stedet for å vende det andre kinnet til.
6. Ansvarlighet for de ansvarlige i stedet for å bry seg om «psykiske vampyrer».
7. Mennesket er et vanlig dyr, verken bedre eller verre enn andre dyr,
som på grunn av sine evner og muligheter er blitt det mest fordervede av alle dyr.
8. Alle såkalte «synder», fordi de leder til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse.
9. Satan har alltid vært kirkens beste venn, i det han har sørget for at den har hatt noe å drive med.
Den moderne satanisme, er vel mer eller mindre, mer en livsstil enn faktisk satanisme.
Historisk sett har det vært en beskyldning om at noen dyrker djevelen, men få satanister tror på og enda færre «dyrker» Satan.
Det er en liten tro, men med stor variasjon i hvordan folk tolker den.
Bevegelsen setter først og fremst menneskets selv i sentrum.
Jeg vil personlig si at Anton LaVey har noen gode poeng i mange av sine meninger og sitt livssyn, som er mye sunnere for både vår mentale og fysiske helse, enn den troen og religionen kristne lever etter.
Anton LaVey oppfordrer personer til å godta den de er med de lystene de har som levende individer, og mener at det er greit å leve livet sitt slik man vil, og være den frie spiriten man er.
I kristendommen blir man diktert hvem man skal være, hva man skal tro på, hva som er rett og hva som er tillatt.
Med dette sagt, er det opptil hvert enkelt individ å føle seg så fri som person, til at de kan velge den livsstilen, troen og/- eller religion de selv ønsker.
Det er greit dersom du ikke vil føre noen spesiell livsstil, eller tro, eller tilhøre noen religion.
Men det viktigste uansett livsstil, tro og/- eller religion er at man må være så voksne som individ at man klarer å respektere andres livsstil, tro og/- eller religion.
Dersom deres livsstil, tro og/- eller religion ikke skader deg eller andre, gjør de ikke noe galt.
Husk!!
Det er aldri livsstilen, troen eller religionen i seg selv som er problemet, det er de som praktiserer dette som gjør livsstilen, troen eller religionen til det den er.
Hat er aldri løsningen!
Sprer noen hat, er det enda større grunn for deg til å spre kjærlighet!
Tekst: Linn Pedersen – Spooky Adventures
