Historien om Robert the Doll dateres tilbake til tidlig på 1900-tallet da en ung gutt ved navn Eugene Robert Otto ble gitt en unik håndlaget dukke av en tjener som jobbet for foreldrene hans i hjemmet hans.
Eugene, som alle kalte Gene, kalte dukken Robert og ble raskt knyttet til sin nye venn.
Hjemmet hvor Eugene bodde, nå kalt Artist’s House, ligger på 534 Eaton Street og ble bygget mellom 1890 og 1898.
Det var her Eugene ble gitt Robert The Doll og hvor et vennskap som varte gjennom hele hans levetid oppsto.
Selv om han virket som en vanlig tøydukke, tok det ikke lang tid før Robert var involvert i merkelige og litt skremmende hendelser.
Den første hendelsen skjedde en natt da Gene som bare var ti år gammel, våknet og oppdaget at dukken Robert satt ved enden av sengen og stirret på ham.
Øyeblikk senere ble moren hans vekket av skrikene hans om hjelp og lyden av møbler som ble veltet på sønnens soverom.
Gene ropte om hjelp og ba moren om å redde ham.
Da hun endelig var i stand til å få åpnet den lukkede døren, så hun stakkars Gene ligge sammenkrøllet av frykt i sengen, rommet var
rasert og Robert The Doll sitte i fotenden av sengen.
Men det rare og uforklarlige stoppet ikke ved denne ene hendelsen.
Genes foreldre hørte ofte sønnen deres snakke med dukken og få et svar tilbake med en helt annen stemme.
De rapporterte at de så dukken snakke og var vitne til at uttrykket hans endret seg.
Det ble også rapportert om fnising og observasjoner av Robert som løp opp trappene eller stirret ut av vinduet ovenpå.
Eugene studerte kunst i New York og Paris, der han traff sine kone, Annette Parker, som han giftet seg med i Paris 3. mai 1930.
Robert fortsatte å bo med Gene gjennom hele livet, og etter at Genes foreldre døde, flyttet han tilbake til hjemmet deres sammen med sin kone, Anne.
Gene bestemte at dukken trengte et eget rom og plasserte ham i rommet oppe som hadde et vindu med utsikt over gaten.
Selv om hun ikke kunne sette fingeren på det, følte Anne seg urolig med Robert i huset, og hun ville at Gene skulle låse dukken inne på loftet der han ikke kunne gjøre noe skade.
Som man kunne forestille seg, var ikke dukken Robert ikke fornøyd.
Snart hørte besøkende fottrinn på loftet, lyden av noen som gikk frem og tilbake og djevelsk fnising.
Barn i nabolaget rapporterte at de så Robert se på dem fra vinduet på soverommet i 2. etasje, og fortalte beretninger om at dukken faktisk hånet dem mens de gikk til skolen.
Da Gene hørte dette, gikk han umiddelbart for å undersøke, vel vitende om at han hadde låst Robert inne på loftet og at han ikke kunne sitte ved vinduet på soverommet i 2. etasje.
Men da han åpnet døren til soverommet i 2. etasje, fikk han fullstendig sjokk da han ser Robert sitte i gyngestolen ved vinduet.
Gene låste Robert inn igjen på loftet flere ganger, for hver gang å oppdage ham sittende ved vinduet i det samme soverommet ovenpå.
Gene Otto døde i 1974, og hans kone døde 2 år etterpå.
Etter deres død ble hjemmet som inneholdt dukken solgt til Myrtle Reuter som hadde en datter på 10 år.
Da de nye eierne flyttet inn i huset på Eaton Street, fant datteren til sin store glede Robert the Doll på loftet.
Men gleden tok snart slutt da hun hevdet at Robert var i live og at dukken ville skade henne.
Hun våknet ofte midt på natten og skrek av frykt og fortalte foreldrene at Robert hadde flyttet på seg inne på rommet.
Mange tror at opprinnelsen til Roberts ondskap ligger i den som opprinnelig ga ham til Gene Otto, tjeneren som jobbet for Genes foreldre.
Denne kvinnen ble visstnok mishandlet av sjefene sine, og for å straffe dem antas det at hun forbannet dukken med Voodoo og Black Magic.
Det kan forklare de mange mystiske og skremmende opplevelsene folk har hatt med Robert the Doll.
Til tross for at eierne nå er døde fortsetter Robert The Doll å håne og skremme de som kommer for å se ham, spesielt gjester til museet som prøver å ta bilder.
Mange har rapportert at kameraene deres ble ubrukelige da de prøvde å ta et bilde av Robert, for så å begynne å jobbe igjen når de forlot museet.
I 1994 ble dukken donert til East Martello Museum i Key West, Florida, hvor den ble en populær turistattraksjon.
I følge lokal folklore har dukken forårsaket «bilulykker, brukne bein, tap av jobb, skilsmisse og et overflødighetshorn av andre ulykker», og museumsbesøkende skal visstnok oppleve «ulykker etter besøket» for «ikke å respektere Robert».
Robert The Doll sitter inne i en glassmonter; men det ser ikke ut til å stoppe ham fra å påføre museets ansatte og besøkende frykt og ubehag.
Tekst: Linn Pedersen – Spooky Adventures
