Spiritismen er navnet på den bevegelse som oppsto i USA i 1849, foranlediget av hendelsene i Hydesville, New York, året før.
Catherine og Margaret Fox flyttet med familien sin inn i et gårdhus i Haydesville, NY i 1847.
Bolig hadde på folkemunne rykte på seg for å være hjemsøkt, og gikk et rykte i byen om at en kjøpmann var blitt myrdet på stedet for våningshuset, på et ubestemt tidspunkt tidligere.
Familien var religiøs og trodde ikke selv på den slags nonsens, men skulle siden få erfare noe ganske annet.
I 1948 tok det til å banke i både vegger, gulv, tak og møbler.
Fenomenene nådde sitt klimaks den 31. mars.
På dette tidspunktet var Fru Fox så panikkslagen at hun bestemte seg for å la barna sove på foreldrenes rom. Mens de lå der, kom det en merkelig skarp lyd, som om noen skrapet på tre.
Kate og Maggie begynte så å snakke med kilden til lydene, kalte det og fikk den til å etterligne klappene deres med slag.
Det var da døtrene oppdaget at det var en intelligens bak fenomenet «Mr Splitfoot».
Naboer ble straks tilkalt, heriblant Mr. William Duesler, som selv tidligere hadde bodd i huset.
Duesler tok straks føringen, og med mange vitner til stede, stilte han flere spørsmål om åndens drap, og ble fortalt at morderen siden hadde dødd og at ingen rettferdighet kunne oppnås.
Det lyktes Duesler å finne ut at kommuniserende ånd var den avdøde C. B, av søstrene omtalt som Mr. Splitfoot, en omreisende selger som hadde blitt myrdet, og senere gravd ned under kjelleren i huset, fem år tidligere.
De tok ånden så alvorlig at de begynte å grave opp kjelleren samme år.
Under utgravningene i kjelleren ble det gjort et funn av levninger etter det som en gang skal ha vært et menneske.
Desverre hadde man på den tiden ingen metode for å fastlå hvem levningene tilhørte, man kan derfor bare anta at de tilhørte den drepte selgeren.
Kate og Maggie, er kjent som de første i moderne tid til å ha en toveis kommunikasjon med en ånd, og nyhetene om dette spredde seg raskt.
De neste dagene fyltes huset av nysgjerrige søkere, og søstrene ble snart et ni-dagers vidunder.
Med denne oppmerksomheten fulgte skepsis.
Noen lokale kalte dem lure, men andre begynte å mumle mørkt om hekseri.
Den lokale bispeministeren ba dem om å forlate menigheten.
Fox foreldrene bestemte at det beste de kunne gjøre var å sende søstrene bort, og derfor ble de sendt for å bo hos slektninger.
Maggie dro for å bo hos broren David, og Kate dro for å bo hos Leah.
Da Leah som var fattig ble syk og ikke kunne ha Kate boende hos seg lenger, flyttet Kate og maggie til ekteparet Isaac og Amy Post.
Frøet ble sådd da mens Kate bodde hos dette ekteparet, som tidligere hadde mistet flere barn på grunn av sykdom.
Da Leah foreslo at de to jentene kunne prøve å kontakte ånden deres, var det eldre paret enig.
De var skeptiske til å begynne med, men ble snart ivrige konvertitter.
Postene var involvert i både avskaffelses og stemmerettsbevegelsen, og da de ble overbevist om jentenes talenter begynte de å fortelle det til vennene sine.
Snart strømmet forespørslene om seanser inn.
Et drøyt år senere var de begge i gang med å gi seanser for fulle hus, og særlig Kate viste seg å være et særdeles godt uavhengig skrift og materialisasjonsmedium, først og fremst kjent gjennom «The Livermore Sittings», som henviser til en serie av 400 seanser over en periode på 5 år ledet av bankdirektør, Charles F. Livermore.
Seansene ble avholdt for et eksklusivt publikum, menn med høy utdanning og status.
Det var under Livermores’ ledelse de første virkelige materialisasjonene fant sted.
Til å begynne med ufullstendige, etterhvert perfekte materialisasjoner, dog ute av stand til å kommunisere direkte. Kommunikasjon skjedde derfor via bankelyder og uavhengig skrift.
Du ville bli tilgitt for å tro at hendelsene i Korinthian var en katastrofe.
Du tar feil. I en verden av showbusiness er det ikke noe slikt som dårlig publisitet, og den frenede lokale dekningen, plukket opp av New York-dagbladene, gjorde jentene til stjerner.
I 1850 dro jentene på tur gjennom øvre New York-stater før de seilte ned til byen.
Der var det lokale litterære settet alle fast bestemt på å se jentene personlig.
I de mindre omgivelsene, med den passende atmosfæren, var seansene deres langt mer overbevisende enn de hadde vært i det korintiske.
Selv de journalistene som deltok var overbevist, og noen av avisene som hadde fordømt jentene som svindel publiserte tilbaketrekninger.
Til og med Andrew Jackson Davis, mystikeren som hadde «spådd» søstrene, ga dem sitt godkjenningsstempel.
I september forlot de New York, nå ansett som troverdige og respektable.
Spiritismen som bevegelse var blitt født.
Spiritualisme var et fenomen nå.
Medier begynte å komme ut av treverket overalt, og seanser ble fasjonable og populære. Mange av disse nye mediene var mer prangende enn søstrene, «trance» medier som ville kanalisere ånder og produsere ektoplasma og alle slags prangende effekter.
Likevel forble søstrene (som de «originale» mediene) nøkkelfigurer for den spirituelle bevegelsen.
Overalt i USA dukket det opp utviklingssirkler, etterhvert egne kirkesamfunn, som igjen førte med seg oppdagelsen av flere medialt begavede personer.
Bevegelsen spredte seg raskt til andre land som Frankrike og England, før den kom til Norden i 1870.
Sverige var først ute med spiritismen og siden kom den til Norge mot slutten av 1800 tallet.
Siden den gang har vi hatt noen store og kjente medium som har stukket seg ut opp gjennom historien, og som har lagt grunnlaget for spiritismen i Norden slik vi kjenner den i dag.
Tekst: Linn Pedersen – Spooky Adventures
