Her vil du kunne se og lese om mytologiske skapninger fra alle verdens kriker og kroker.
Dersom du vet om en vesen som ikke er beskrevet nedenfor, send oss gjerne en mail på; spookyadventures3@gmail.com
og merk mailen «mytologiske vesen».
Hulder
Hulder er et overnaturlig, kvinnelig vesen i norsk folketro og sagn. Hun er sterkere og penere enn menneskelige kvinner, men har hul rygg og kuhale. En hulder er forførende og har vakker stemme. Hun kan bergta mennesker, det vil si lokke dem til seg og holde dem fanget. Huldre er usynlige, men kan plutselig vise seg for deretter å forsvinne igjen like fort. En hulder viser seg for det meste alene, men er også del av et fellesskap, huldrefolket. Huldrefolket er en samlebetegnelse for forskjellige overnaturlige vesener. De blir også kalt de underjordiske. Huldrefolket har trolldomsevner og lever lenger enn menneskene. De lever i nær forbindelse med naturen og gårdslivet. De fleste lever liv som ligner menneskenes. De har familier og driver gårdsbruk, eller lever av fiske eller handel. I motsetning til menneskene lever huldrefolket i en "idealverden". De sitter ofte på store rikdommer og har massevis av mat. Huldrene...
Vette
Ordet Vette betyr skapning, og vetter er en fellesbetegnelse for alle overnaturlige vesener. Det fantes både gode og onde vetter. Vettene beskrives ut fra hvor de ble funnet, for eksempel landvette, skogsvette, husvette, vannvette eller sjøvette. Det er forsøkt å knytte nøkken til ferskvann og draugen til saltvann som en havvette, enn videre huldra som en landvette eller en skogsvette, men det er vanskelig å finne noen konsistens her. Prokopios skrev rundt år 500 at folket i nord dyrket naturens vetter, naturånder, i en type animisme. Sykdomsvetter skulle man passe seg for, og rakitt ble enkelte steder helt til nyere tid kalt for jordsog ut fra en oppfatning av at jordvettene sugde livskraften av barnet. Ilden hadde sine vetter som ikke måtte krenkes, og som det ble sagt i norsk folketro, hevdet også Aristoteles at om barn får leke med varmen om kvelden, kommer de til å væte seg om...
Tusse
Tusse også kalt tuss, og i flertall tusser, er i mange norske bygder navn på noen av de vanligste overnaturlige vesnene eller vettene i norsk folketradisjon, nemlig huldrefolket, også kalt "de underbuans" eller "underjordiske". Tussene har et liv som gjenspeiler menneskenes skikker. Mennene, kalt huldrekaller, tusseladder og annet, blir i folketroen ofte framstilt som kortvokste, grå eller blåkledte gubber, mens huldrene blir skildret som vakre kvinner med kuhale og innhul rygg. Tussene bor under jorda, men gjerne nær mennesker i tilknytning til gårder og særlig setre. Mange sagn forteller om samkvem med mennesker, ofte til gjensidig nytte. Mens tussene var hedenske i resten av landet, ble de ansett som "kristnet" i Setesdal, der det lokale synet på tusser var at de gikk i kirke, at de bygget kirker og hadde egne prester. De hadde samme opphav som mennesker, selv om tussetradisjonene i Setesdal var blandet sammen med overleveringer om huldrer...
Nøkken
En nøkk, oftest omtalt som nøkken, er en nifs, mannlig vette som holder til i elver, tjern, vann og sjøer i innlandet. Figuren er kjent fra nordisk folketro og diktning siden norrøn tid, spesielt i sagn, eventyr og folkeviser fra Norge og Sverige. Nøkken er en personifisering av det farlige ved vannet og kan vise seg i forskjellige skikkelser. Vanligvis prøver han å lokke folk til seg for å drukne dem. I gamle historier blir nøkken framstilt som et skremmende, ondskapsfullt vesen i slekt med både demoner og de underjordiske. Han holder til i vannkanten og prøver å lokke mennesker og dyr ut i vannet, særlig etter solnedgang. Særlig farlig skal det være for udøpte spedbarn og gravide kvinner. Han kan imidlertid også være en trist skikkelse som lever i ensomhet og klager over at han ikke kan vinne den evige salighet og komme til himmelen. Nøkken blir i gamle...
