Ingeborg (Frimann Dahl) Køber (1895-1977)
Hennes mediumskap begynte hjemme hos hennes far, embetsmann Ludvig Dahl, i Fredrikstad.
Det begynte først med bordeksperimenter hvor de klarte å få kontakt med Ingeborg sin døde bror, Ludvig jr., på selveste julaften i 1919.
Ludvig jr. hadde tidligere samme året druknet i en ulykke.
Og gjennom de påfølgende 3 årene opprettholdt familien forbindelsen med Ingeborg som medium, og utelukkende ved hjelp av bordet som kommunikasjon.
Bordet ga bankelyder, et bank for hvert bokstav i alfabetet.
I 1923 begynte de å eksperimentere med brett med alfabetet på, og en triangelformet treplate som gled over brettet.
Nedskrevet i rekkefølge ga bokstavene sammenhengende setninger.
Til å begynne med var Ingeborg våken, og seansene foregikk i fullt dagslys.
Etter hvert falt Ingeborg i dyp søvn, idag kalt transe, under seansene.
Den 31. juli 1925 ble Ingeborg i transe pålagt å sitte med ark og blyant, samt ha en bok som hun skulle lese høyt fra mens hennes hånd beveget seg.
Håndskriften fra ånden til en engelsk dame som kom igjennom ble etterpå sammenlignet med håndskriften til damen mens hun hadde levd i det jordiske liv.
Man fant da at håndskriftene var identiske.
Ingeborg hadde aldri sett den avdøde engelske damens håndskrift før, samt at engelsk kunnskapene hennes var begrenset.
Den 19. desember 1926 skrev Ingeborg med høyre og venstre hånd samtidig, to særskilte brev.
Håndskriftene ble sammenlignet etterpå og var så likt avdødes som det gikk an.
3. juledag 1929 skjedde det en materialisasjon.
De holdt en seanse med fem deltagere i fullt dagslys.
Plutselig ble en ring av en flettet hårlokk fra den døde ånden materialisert.
Hårlokken ble sammenlignet med de tilstedeværendes hår, men de fant ingen som helst likhet.
Ingeborg hjalp hundrevis av mennesker i sine seanser.
Men det er kun seansene hvor brødrene Ragnar og Ludvig jr. kom igjennom som ble protokollført.
Evner:
Levitasjon av objekter, apport, automatskrift, perkusjon/raps.
Særdeles kjent for sin «våkentranse» (tilsynelatende våken men responderer ikke på ytre stimuli).
Tekst: Linn Pedersen – Spooky Adventures
