Ulike typer hekseri og okkulte religiøse praksiser eksisterer i latinamerikanske og afro-karibiske kulturer,
kjent på spansk som brujería påvirket av urfolksreligion, katolisisme og europeisk hekseri, formålet kan variere fra hvit magi til svart magi.
En mannlig utøver kalles en brujo, en kvinnelig utøver er en bruja.
På tvers av den afro-latinske diasporaen har mange former for åndelig praksis dukket opp: haitiske Vodou, cubanske Santería og brasilianske Candomblé og Umbanda.
Det som skiller heksene i Latin-Amerika fra sine europeiske kolleger er blandingen av religiøsitet og spiritualitet.
Heksene i Latin-Amerikas «magi» er forankret i afrikansk magi, europeisk spiritualisme og Taino-praksis, noe som gjør at de praktiserer en integrert versjon av spiritualitet.
Isabelo Zenón Cruz gjorde vurderingen at Puerto Ricas folkelige religioner, og egentlig alle afro-latino-religioner, bare har blitt studert av folklorister, men ikke komparative religionister på grunn av «klassistiske og rasistiske antakelser».
I motsetning til mange andre karibiske religioner som stammer fra Afrika, er ikke Brujería basert på stabilt samfunn, hierarki eller medlemskap.
I stedet er praksis mer avhengig av de rituelle preferansene til de faktiske deltakerne.
På grunn av åndenes spontanitet er det umulig for institusjonaliserte doktriner om tilbedelse å bli håndhevet på tilhengere og utøvere av Brujería.
Innenfor hellige brujo-altere, leksjoner fra utøvere og brujería-ritualer ligger bånd til afrikanske ideologier, katolisisme og spiritisme; forklarer slettingen av hierarkisk orden.
Før spiritisme ble utviklet, utviklet taíno-indianere og slaver av afrikanske mennesker i Latin-Amerika overbevisningen om at det finnes ånder og disse åndene kan kommuniseres med. Dette blir blandet med overbevisningen om åndelig tilbedelse introdusert av katolske kolonisatorer.
Tidlige ledere av spiritismen fant interesse for Brujería blant liberale, frigjøringsinnstilte grupper på slutten av det nittende århundre; ber om interesse for videre forskning av sammenhengen mellom politikk og Brujería.
De tidligste heksene dateres tilbake til 931 f.Kr., og fra da av har hekseri blitt spredt over hele verden, og infiltrert i mange kulturer.
I Latin-Amerika, på 1500-tallet, da erkebiskopen av Santo Domingo og den femte biskopen av Puerto Rico, Nicolás Ramos, registrerte sine erindringer om ‘svarte brujoer’ som engasjerte seg med djevelen i form av en geit og, hver natt foran denne bukken, forbannet Gud, Santa María, og sakramentene til Den hellige kirke.
» Ramos skrev, » påsto at de ikke hadde eller trodde på en annen gud enn den djevelen…de utførte disse ritualene på noen felt [tilsynelatende var de i transe],…ikke i drømmer siden det var noen mennesker som så dem.
» Disse menneskene, fortsetter Ramos, »forsøkte å få dem til å avstå fra deres gjerninger gjennom chanting og hellige gaver (dádivas), og med all denne informasjonen kom de til meg.’»
Denne evige demoniseringen av elementer av afrikansk tilbedelse satte i forgrunnen til århundrene med demonisering av Brujería-praksis.
Fra det sekstende til det påfølgende attende og nittende århundre ble slaver fraktet fra Afrika til Puerto Rico og Hispaniola og ble tvunget til å konvertere til kristendommen av den imponerende kirken og de overvåkende hacendadosene, grunneiere.
Merkede slaver ble døpt for å bli fullt ut anerkjent som eiendommen til hacendados.
På slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet under de første dagene av amerikansk okkupasjon på Cuba, ble det etablert angrep for å undergrave legitimiteten til flere afro-cubanske institusjoner og organisasjoner, inkludert Brujería.
Med veksten av en enkelt cubansk identitet kom en større forståelse for konformitet og avvik fra «kreoliserte manifestasjoner».
Imidlertid førte nedgangen av trosbasert praksis på Cuba på grunn av økningen i marxismen fra 1959 til 1990-tallet til at utøvere av afro-cubanske religioner måtte finne innovative måter å overleve Castros politiske informanter som spesielt ba om undertrykkelse av trolldom og Brujería.
Innføringen av spiritisme på det tjuende århundre tiltrakk seg flere deltakere av alle rasebakgrunner.
Den la også til nye grunnlag for praksis og ritualistiske objekter som: santiguos (helbredende velsignelser), 19 despojos (åndelige renselser), bønner og trollformler; og en rekke urfolk, middelalderkatolske og afrikanske tilbud.
Brujaene arvet egenskaper fra katolisismen, og likevel hadde den katolske kirken ansett dem som onde og demonisert dem.
Noen steder har demoniseringen deres tatt slutt på denne skalaen, og de blir stående som de er, men andre steder blir brujaer tvunget til å ikke praktisere sin form for magi.
Når det er sagt, med den økende forfølgelsen blant utøvere siden koloniseringen av Afro-Latino Karibien, har Brujería blitt tvunget til modernisering for å bekjempe sletting.
Romberg argumenterer for praktiseringen av moderne Brujería som «den vernakulære ko-opteringen av diskurser om interesser og lidenskaper, av forbrukerisme og spiritualitet, varefetisjisme og moral, og velferdskapitalisme og magi».
Og avslører også at til tross for misoppfatninger, bygger Brujería til sosial orden gjennom både «holistiske eller individualiserte typer intervensjon» og godkjenning av positive «vanlige sosiale verdier».
Brujería deltar ikke i fellesskap, hierarkisk eller initiasjonsbasert praksis eller medlemskap. Ritualer er gjensidig avhengige av prosedyrene, praksisene og holdningene som er videreført av deltakerne og er sterkt avhengig av naturkreftene og åndenes spontanitet.
Det er mulig å følge spesifikke retningslinjer og doktriner i Brujería.
Noen fellestrekk inkluderer imidlertid grunnleggende rituelle gester, kommunikasjon under spådom, besittelse og spesifikke komponenter av altere.
Disse likhetene blir ofte referert til som «en slags åndelig lingua franca» som forklarer allmennheten til praksisen på tvers av afro-latino- og ikke-afro-latino-diasporaen.
I praksis legger brujoer vekt på å ikke tro på de rituelle objektene eller ha for mye relevans i de materielle representasjonene av de åndelige enhetene, men heller fokusere på meldingene og «kreftene til enhetene som bebor disse ikonene» som også brukes til å tilkalle eldgamle enheter, som demoner.
Makt sanses og manifesteres når stemmene til spiritistiske enheter, Santería orishas, og de nylig avdøde bringes videre av «Brujería-ritualer, spådom, transe og frembringelse av magiske verk».
Åndenes abstrakte midler for åpenbaring inkluderer gjennom følelser, gjennom sanser og gjennom helbredelser som et middel til å transformere deltakernes «emosjonelle, proprioseptive og til en viss grad fysiologiske tilstander».
Mens mye fokus innen praksisen til Brujería er på de teknologiske systemene, fokuserer Brujería mest på mellommenneskelig klient-pasientkraft som «oppstår under healing, spådom og magiske ritualer utfordrer den antatte forutsetningen»; spesifikt med hensyn til helse, arbeidskraft, familieforhold og til og med karriereledelse.
Brujos og utøvere av Brujería stiller aldri spørsmål ved åndene.
De performative metodene for overgivelsestrening er den eneste leksjonen brujoer tar sikte på å lære bort.
Forventningen er å ha tro på åndene og åndene vil teatralsk avsløre hva som er ment å vises.
Blant visse latinamerikanske og indianerkulturer i sørvest, fryktes praksisen med Burjeria som en manifestasjon av ondskap.
De som bruker ritualer, trollformler, besvergelser, eliksirer og pulver for å jobbe dårlig mot andre er kjent som brujas (hekser), som hovedsakelig er kvinner i antall.
Den mannlige heksen er kjent som en brujo.
Alle de negative aspektene av hekseri fryktet av mennesker over hele verden, praktiseres av brujaene: manifestere det onde øyet, besværgelser for å forårsake fysisk eller psykisk sykdom, forårsake uflaks, til og med døden.
Brujaene lager dukker der de setter inn biter av offerets hår, fingernegleklipp eller klesplagg og fokuserer sin onde hensikt på miniatyrrepresentanten for personen som skal forbannes. Hvis en anglolege med moderne medisinske teknikker ikke kan kurere noen som har blitt plutselig syk, mistenkes en bruja som årsaken til problemet.
Brujas antas også å være dyktige formskiftere, som har den overnaturlige evnen til å forvandle seg til ugler, coyoter eller katter.
I form av et dyr kan de spionere på potensielle ofre og kan til og med gi en trylledrikk i maten eller vannet til deres intetanende steinbrudd eller skjule en uheldig sjarm i hans eller hennes lokaler.
Det er visse amuletter eller ritualer som gir en viss beskyttelse mot brujaene, men den eneste sikre måten å kvitte seg med deres onde gjerninger på er å bruke tjenestene til en curandero.
Noen ganger er curanderoen i stand til å kontakte brujaen på overnaturlige måter og kreve at forbannelsen eller trolldommen fjernes.
I mer alvorlige tilfeller kan curandero måtte rette en trolldom mot brujaen og beseire henne på det åndelige nivået for å tvinge henne til å fjerne ondskapen rettet mot offeret.
Desverre er det mange i dagens samfunn som bruker Burjeria på en ond måte og retter den mot andre mennesker, spesielt noen de er i konflikt med, det er også kjent at de gjør ritualer i hus som står tomme i påvente av at folk skal flytte inn.
Deretter starter en heller trasig prosess for de nyinnflyttede, som ikke har den ringeste anelse om hva som foregår.
Som regel er det skjulte alter eller gjenstander knyttet til dette i eller rundt huset, som kan finnes dersom man leter etter de.
Det er ikke tilrådelig at personene selv begynner å fjerne dette, eller ta på gjenstandene.
Siden alteret og gjenstandene er forbannet, må der en prest til, i verste tilfelle må en curandero tilkalles.
Viktig!!
Ikke ta på alter eller gjenstander som du tydelig ser brukes eller har vært brukt i ritualer og/- eller seanser.
Legges det gjenstander igjen på plasser som er kjent f.eks for satanistiske ritualer og formål, er disse gjenstandene ladet med en negativ energi og kraft, som er lagt igjen i gjenstanden, og gjenstanden ment å bli funnet av noen for å påføre de skade.
Disse gjenstandene er brukt under selve seremonien som er holdt, og kan ha fungert som et ledd i maningen av negative energier og entiteter.
Det er også kjent at de som utfører disse seremoniene, ofrer levende skapninger som f.eks geiter og høner til det de maner frem, eller tilber.
Til og med i vårt århundre er det bevisst at mennesker også er blitt ofret under slike seremonier!
Tekst: Linn Pedersen – Spooky Adventures
